Aktuelt Innlesere

Månedens innleser: Håkon Ramstad

– Han tenker jo ikke at han er slesk. Han tenker at han bare gjør som han gjør, og det er helt rett og rimelig. For han er det det samme som å tenke at nå fortjener jeg et kakestykke, sier Håkon Ramstad om hovedpersonen i Michel Houellebecqs Serotonin. Boka lå på toppen av de norske bestselgerlistene da den kom og er nå ute på Storytel, glimrende lest inn av nettopp Ramstad.

Kan du fortelle om det var noen bøker som gjorde inntrykk på deg da du vokste opp?

Houellebecq har sagt at han deler lesere inn i to kategorier: de som er interessert i Alexandre Dumas og de som liker Jules Verne. De første bøkene som gjorde inntrykk på meg var nok De tre musketerer og Greven av Monte Cristo av Alexandre Dumas.

Du er glad i klassikere, da?

Ja, men jeg er glad i alt egentlig. Det er ikke så lenge siden jeg leste Beate Grimsruds En dåre fri og det var helt fantastisk! Jeg har lest en del Murakami og Houellebecq i det siste. Der det handler om middelaldrende menn som sliter med sitt. Å da lese om en jente som er så ute, men som også har en sånn oppdrift og livsbejaenhet som i Grimsrud. Det er en veldig flott kontrast, altså.

Science fiction er en sjanger du siden har drevet med både gjennom Nationaltheatret på Torshov og som innleser av Jon Bings Krøniken om stjerneskipet Alexandria. Kan du fortelle litt om hvordan og hvorfor du kom inn i denne sjangeren profesjonelt sett?

Torshov-gruppa hadde et repertoar med seks forskjellige science fiction-forestillinger. Jeg ble spurt om jeg ville være med, og det syntes jeg var kjempespennende. Det som er spennende med sci-fi er jo at det er helt grenseløst. Man kan behandle alle temaer helt åpent og det er allmenngyldig. Vi hadde fokus på mennesket, samfunnet og universet i forskjellige bolker. For eksempel gjorde vi 1984 av George Orwell. Ikke i sine villeste fantasier kunne han se at vi hadde vært der vi er i dag. Nå kan vi jo bare trykke enig nå, så er vi langt forbi George Orwells spådom. Det var kanskje det mest realistiske av de stykkene vi gjorde.

Opplever du Jon Bings science fiction annerledes enn de internasjonale klassikerne?

Jeg kommer ikke på noe i farten. Det må kanskje være et kompliment til ham. Det er kanskje det som er med science fiction, at det er universelt. Jeg tenkte at de bøkene kunne vært skrevet av en internasjonal science fiction-forfatter. De var fine.

Du har også lest inn flere bøker av Michel Houellebecq. Hvordan var møtet med hans bøker?

Jeg synes de er så bra. Hadde lest noe fra før av, men så leste jeg tre ganske kjapt på Cappelen Damm. Det var Serotonin, Underkastelse* og Kartet og terrenget. Han er depressiv, underholdende, morsom og provoserende. Det er noe dypt menneskelig ved det. Han skriver jo om oss. De menneskene hans bare sier ting som det er på et vis. Det må jo være en del av ham i det han skriver, blant annet denne røykingen. Han er så opptatt av røyking. Han har en forakt for materielle ting, men han elsker supermarkeder, merker og bilblader. Jeg liker det spranget fra de vanlige til de større tankene.

Houellebecq har også et eget talent for timing, som måten Serotonin kom rett inn i opprøret med de gule vestene. Det er mulig jeg kjenner meg selv igjen, men han har det helt jævlig altså, med den drikkingen, røykingen og pillene. Jeg har det mye bedre enn ham.

[*Underkastelse slippes senere i 2021, red. anm.]

Han er flink til å trykke på noen knapper som provoserer. Hovedpersonen i Serotonin kan oppfattes som en slesk type. Hvordan er det å lese inn det? Har du det gøy med det?

Ja, det er kjempegøy og vi må jo forsvare karakterene våre. Den hovedpersonen der. Han tenker jo ikke at han er slesk. Han tenker at han bare gjør som han gjør, og det er helt rett og rimelig. For han er det det samme som å tenke at nå fortjener jeg et kakestykke. Det er jo så bra skrevet, og det er jo så innmari bra oversatt også. Han hopper frem og tilbake i tanker og assosiasjonsrekker. Det er en glede å lese.

Hva synes du er de viktigste kvalitetene for en innleser?

Jeg prøver å finne stemmen i boka, altså en slags grunnstemning. Om det er en jeg-karakter, en hovedperson, så prøver jeg å finne ut hvem han er. Og jeg fargelegger ikke for mye. Jeg liker å høre på ting når jeg får lov til å lage meg de bildene og menneskene i boka selv. Jeg vil lese nærmest mulig boka. Det skal ikke være noe radioteater.

På teaterscenen er du kanskje best kjent for store roller i store klassiske stykker av Tolstoj, Ibsen og Molière. Har det gitt deg en litteraturforståelse og eller en formidlingsevne som du også får bruk for som innleser tenker du?

Ja, jeg vil jo si det. Men jeg tror nok at all erfaring gjør det. Tekstarbeid er jo det vi holder på med. Jeg har vært en leser hele livet. Jeg var vel borte 50 prosent av gymnastiden for å gå på ski og sitte på Deichman og lese meg til min egen utdanning. Jeg tok ikke artium, men jeg elsker biblioteker. Det var et fantastisk sted å være. Nye Deichman er jo så flott. Biblioteker er noe av det mest fantastiske som finnes. Jeg har en veldig glede av å lese litteratur, og en glede av å lese inn det som er bra. Hver gang jeg er på turné er jeg en sving innom det lokale biblioteket. Det er noe trygt ved det.

Kan du anbefale en bra bok på Storytel?

Jeg kan anbefale Houellebecqs Serotonin, og det kan jeg gjøre uavhengig av at det er jeg som har lest den inn.

BIOGRAFI
Håkon Ramstad (f. 1957) har vært ansatt ved de fleste store norske teatrene. På TV kan du ha sett ham i Brigaden og Kampen for tilværelsen. På teater har han spilt klassiske roller i stykker som Hedda Gabler, Anna Karenina, Et dukkehjem, Figaros Bryllup og Kirsebærhagen. Han har også vært fast besetning på Nationaltheatrets satsning på science fiction på Torshov.

Se alle bøker lest av Håkon Ramstad her

%d bloggere like this: