Aktuelt Romaner

En døråpner for generasjoner av kritisk tenkende ungdom

Få forfattere har betydd så mye for kritisk tenkende unge mennesker som Jens Bjørneboe. Arbeidet hans med trebindsverket Bestialitetens historie har i ettertid blitt sett som en årsak til at forfatteren gikk under. Det er å gi ham en offerrolle som er dypt problematisk, mener Bjørneboe-biograf Tore Rem.

Skrevet av Kristine Kleppo

– Jeg mener det er en grunnleggende gal antakelse å si at Bjørneboe gikk inn i Bestialitetens historie og ble ødelagt, sier forfatteren Tore Rem.

Her går vi rett til myten om hvem Bjørneboe var, for det har blitt en nærmest vedtatt sannhet at Jens Bjørneboe gikk så dedikert inn for å undersøke ondskapens problem i sin romantrilogi Frihetens øyeblikk, Kruttårnet og Stillheten at han gjorde uopprettelig skade på seg selv. Nå er trilogien tilgjengelig i Storytel, lest av Nils Ole Oftebro.

Bygger seg selv opp som romankarakter

– Jeg leste meg faktisk ikke ordentlig opp på Bestialitetens historie før jeg skulle bestemme meg for om jeg ville skrive en biografi om Bjørneboe. Da ble jeg som potensiell biograf fascinert av denne trilogien. Jeg så at verket ville ha leseren med på en kontrakt om at denne hovedpersonen er Jens Bjørneboe, og forsto at mye av stoffet måtte komme fra forfatterens eget liv. Noe én til én-forhold er det selvsagt ikke. Men Bjørneboe bygger opp en selvbiografisk autoritet i teksten som det var spennende for meg som biograf å utforske, sier Tore Rem.

Hans to biografier om Jens Bjørneboe, Sin egen herre og Født til frihet, kan høres i Storytel i en samlet kortversjon. Rem er for øvrig også aktuell i bokform i disse dager med første bind i sin biografi om kong Olav V, tilgjengelig i Storytel i 2021.

En politisk oppvåkning for generasjoner av unge

Det finnes mange av dem som i en alder av 16-20 eller så kan ha erklært seg selv som tilhørende den anarkistiske retningen anarko-syndikalismen. Ungdom som har sverget å vie livet sitt til et opprør mot autoriteter, til aldri å gi etter for den store uretten den etablerte og middelaldrende delen av befolkningen representerer. Sannsynligheten er da overhengende stor for at ungdommene har lest Jens Bjørneboe, og at de aldri vil komme helt over det. Bøkene traff dem akkurat i den perioden av livet hvor de begynte å gjennomskue at de voksne, som inntil da hadde gitt et inntrykk av å være ansvarlige, i virkeligheten hadde latt hele verden revne. At de hadde overlatt den i hendene på de brutale, maktsyke og grådige.

Så ble kanskje disse ungdommenes skarpe kanter slepet ned med årene. Anarkismen ble byttet ut med et forsonende sosialdemokratisk politisk ståsted, selv om de hadde sverget på at dette aldri skulle skje. Likevel blir noe ved, et parat opprør i brystet, en evne til å gjennomskue maktregimene i politikken og hverdagene. Fordi Bjørneboe var en del av fundamentet for hvem de ble.

Litteratur med virkning

Det var på grunn av disse ungdommene at Tore Rem valgte å fordype seg i Jens Bjørneboe og skrive historien om livet hans.

– Jeg er villig til å forsvare en litteratur som Bjørneboes, en litteratur som så åpenbart har hatt virkning. Jeg ønsket å forstå hvordan disse verkene kunne treffe så mange. Bjørneboe ble en inngang til litteraturens verden og til tenkningens verden for veldig mange unge mennesker. De tok ham inn, gikk videre og ble til kritisk tenkende mennesker. Der tror jeg at Bestialitetens historie har vært en særlig viktig døråpner. Nå opplever jeg riktignok også at måten Bjørneboe henvender seg til leserne på kan framstå som autoritær. Fortelleren synes å vite alt om verden. Men denne fortellerstemmen kan også tvinge oss til å tenke selv. Bjørneboe har dessuten viktige poenger om hvordan vi møter ondskapen. Han insisterer på at man har et ansvar som individ når urett begås, og at man skal ha tillit til seg selv i de vanskeligste situasjonene tilværelsen stiller en overfor. Av og til må man insistere på friheten og ulydigheten mot systemer og ideologier, sier Rem.

Overskridelse

I dag har vi jo en mengde forfattere som bruker selvbiografi når de skriver romaner. Hvilket slektskap er det mellom dem og det Bjørneboe drev med?

– Det er ikke vanskelig å se at Bestialitetens historie på noen punkter foregriper den debatten vi har hatt om virkelighetslitteraturen. Han utleverer seg selv og utleverer andre levende modeller. Her finnes en tydelig eksperimentering med overgangene mellom fiksjon og ikke-fiksjon, skjønnlitteratur og sakprosa. Samtidig er ikke dette noe fundamentalt nytt. Forfattere har forsynt seg av virkeligheten på lignende vis til alle tider. Bestialitetens historie er et verk som er opptatt av overskridelse, og det gjelder også i den litterære formen Bjørneboe gir disse tekstene, sier litteraturviteren.

Friheten til å være ulydig

For de som ikke kjenner historien. I Bestialitetens historie møter vi en litterær figur som bygger på Bjørneboe selv. Han kaller seg rettstjeneren. Han ser det som sin oppgave i verden å katalogisere all den smerten mennesker har påført hverandre opp igjennom historien. Å fortelle oss sannheten om oss selv, for at den skal kunne sette oss fri og gjøre oss i stand til å bli til bedre mennesker. Å hevde vår frihet, å ta stilling når vi opplever ondskap og urett, selv når dette ikke presenteres som et alternativ, så er det alltid der, mener Bjørneboe. Om man så må være ulydig for å hevde den retten, finnes friheten. Rettstjenerens jobb forårsaker en hel del smerte for ham selv. Spesielt i den første boken, Frihetens øyeblikk, bygger Bjørneboe på selvbiografisk materiale omkring depresjon og alkoholisme.

– I enkeltpassasjer kan det være lysende. Jeg er nokså trygg på at det er de selvbiografiske passasjene som står seg best, snarere enn katalogen over verdens ondskap. Jeg vil si at det er der han skaper empati, der han er mest nyansert, sier Rem.

Leter etter mørket

Bjørneboe har blitt dyrket. Du har flere ganger ytret deg kritisk til den måten å se ham på. Hvorfor det?

– Det er for det første fordi jeg tror det er viktig ikke å sluke tankegodset hans rått. Det er mye i Bjørneboes tekning som er problematisk, som hangen til å forenkle og polarisere, som essensialismen, når han skriver at tyskerne er sånn og alltid vil være sånn. For eksempel.

Det er en dårlig elev som forblir trofast mot læreren sin, siterte han selv gjerne filosofen Friedrich Nietzsche. Hvis man skal ta Bjørneboe alvorlig, så skal man ikke gjøre ham til autoritet. Det fører da også til svak og uselvstendig tenkning.

Det andre er at ved å dyrke ham, så bekrefter man en forfatterrolle som er dypt problematisk. Man tillegger ham rollen som seer og offer. Slik kan man synes å godta ideen om at Bjørneboe gikk inn i ondskapen, ofret seg selv og gikk under ved å gjøre det, på vegne av oss. Men i Bjørneboes verker er det mildt sagt vanskelig å skille det ytre mørket fra det indre. Snarere enn at han oppdager verdens mørke, handler det kanskje om at han gjør sitt eget mørke til verdens. Litterært er det en ressurs for ham at han fra tidlig av var plaget av depresjoner og følte at han befant seg på mørke steder, men i hans eget liv blir det et problem, sier Tore Rem.

Et sårbart menneske

Denne rollen. Var det en rolle Bjørneboe trivdes med også som forfatter i offentligheten?

– Ja og nei. Jeg tror at han på ett vis fikk energi av kampene i offentligheten. Han fikk krefter av å kjempe mot makt og urett. Men samtidig var han, som et sårbart menneske, plaget av det. Han taklet det ikke bra i perioder, søkte styrke i alkoholen og slik var ikke dette noe som bare var godt for ham. Det var en påkjenning.

Hva håper du at blir stående fra Bjørneboes forfatterskap?

– Jeg håper at de vakreste og mest innsiktsfulle passasjene i en rekke av hans verk ikke glemmes.

Jeg vil mene at Bestialitetens historie er sterkest der den befinner seg på individnivå, der den viser leseren et sårbart menneske og slik også antyder menneskelighetens vilkår. Da kan det virkelig skinne av Bjørneboes prosa, sier Rem.

Hør Jens Bjørneboes Bestialitetens historie-trilogi her
Hør Tore Rems Jens Bjørneboe: En biografi her

Ikke medlem? Prøv Storytel gratis i 14 dager!

%d bloggere like this: