Aktuelt Krim

Med en flykapring gjør han himmelen til et helvete

– Det er en ekstrem situasjon, å være innestengt tusenvis av meter over bakken, for så å bli truet på livet. Men det er jo en drømmesituasjon for en forfatter, sier krimforfatter Sigbjørn Mostue.

Hans nyeste Rivertonprisnominerte action-thriller Himmelen skal gråte blod er nå tilgjengelig i Storytel, lest av Dennis Storhøi. Sigbjørn Mostue er blant annet kjent for sine thrillere skrevet i samarbeid med tidligere politispaner Johnny Brenna. Nå har han skrevet sin første krimbok signert kun ham selv.

Himmelen skal gråte blod er en rå og actionspekket thriller fra en flykapring over Afrika. Brutaliteten er nødvendig når du skriver om en kapring, mener forfatteren. Han liker å ta harde fakta og erfaringer fra virkeligheten inn i det han skriver.

–Det er jo en kamp for livet det her. Å skulle skjønnmale det på noe vis ville bli falskt rett og slett.

Møt Even Stubberud, en tidligere spesialsoldat som leder en hemmelig del av etterretningstjenesten. Han er hovedpersonen i Himmelen skal gråte blod. En rett fram kar fra Hedmarken med en hardbarka bakgrunn.

– Han har vel kommet til et punkt i livet hvor han begynner å holde regnskap over seg selv. Det gir en erkjennelse av at til tross for at han har tjent landet, så har han utrettet ting og vært med på hendelser som gir ham svært dype arr, sier Mostue.

Egentlig har Stubberud trukket seg tilbake til kontorjobbing og pådratt seg en dødelig kreftsykdom, men et rutineoppdrag blir til en flykapring som er en del av et storslått politisk spill.

– Han er ikke en fyr det er lett å slippe inn på, men det skjer ting i boka som får panseret hans til å slå fundamentale sprekker. Det er interessant å se hvordan han utvikler seg menneskelig, sier forfatteren.

De fleste som skriver en første krimbok satser på en type som leserne vet de kan følge, kanskje over en serie med flere bøker, men en av de første tingene vi får vite om Even Stubberud er at han er døende av kreft. Hvorfor lage en krimhelt med så bleke utsikter?

– Nei, da jeg begynte å se ham for meg så tenkte jeg at det er jo vel og bra at han har en spesiell bakgrunn, som gjør ham skikka til å bli sendt ut på spesielle oppdrag. Men plutselig begynte jeg å se for meg en litt supermann-aktig figur, også tenkte jeg at det er ikke det jeg vil ha. Jeg vil ha et menneske av kjøtt og blod. Da jeg skjønte at han hadde en alvorlig kreftsjukdom så tenkte jeg at ok, spennende. Det gjør ham jo mye mer sårbar.

Store deler av handlinga i denne boka foregår på et fly, og selv om det er trangt og lite så et det mye action i plottet. Hvordan var det å bygge opp en historie på et sted som er så klaustrofobisk og avgrensa?

– Det var kjempespennende. Det blir jo et slags kammerspill. Jeg er mye på turneer rundt om i Norge, så det blir en del flyreiser. Slik sett har jeg hatt god tid til å gjøre research, og jeg har brukt utallige timer på research til denne boka. Jeg har lest, pratet med og undersøkt. Jeg har forhørt meg med kabinpersonalet, fått lov til å være med i cockpit og spurt dem ut om alt mulig rart som har med fly å gjøre. Jeg har en nabo som er flykaptein og en venn som er tidligere jagerflyger, så jeg har spurt dem ut en del. Jeg liker å vite at jeg opererer med fakta.

Researchdelen synes jeg nesten er det morsomste ved hele skriveprosessen, og det er da ideene mine kommer. Nå har jeg begynt på en oppfølger, har hatt en researchtur ned til Afrika, og nettopp det å ha som jobb å kunne gjøre grundig forarbeid og sette sammen fakta i en ny kontekst. Der er jeg veldig privilegert. Jeg tror at fakta må være på plass, hvis ikke mister det troverdighet både hos meg og hos leseren, sier Sigbjørn Mostue.

Han pleier begynner å skrive uten å vite hva som skal hende videre. Slik holder spenningen seg også for forfatteren under skriveprosessen.

– Jeg har bare en vag fornemmelse av hvordan det skal bli. Så bare begynner jeg å skrive, og steg for steg begynner jeg å nærme meg.

Det krever en del tillit til det du holder på med. Den må gå litt opp og ned underveis?

– Ja, det har du rett i.  Men jeg føler det på meg når jeg har en god idé. Idéen til denne boka har jeg hatt lenge. I flere år. Det jeg mangla er hvorfor, og hvor er dette flyet på vei. Det forløsende her kom mens jeg satt og så på tv. Jeg så en god serie på NRK som heter Vannets historie. Der var det en opplysning, hvor jeg plutselig følte at yes, der har vi det. Her er de bakenforliggende aspektene store og får store konsekvenser. Det var det ekstremt interessant å lære mer om vann og å sette seg inn mangelen på vann.

– Når du har et stort krimplott som har internasjonale sider ved seg. Da koser jeg meg. Den følelsen du har når du begynner å ane en spennende handling, som viser seg å ha nærmest uoverskuelige konsekvenser. Du begynner i det små og så blir det større og større. Det synes jeg er skikkelig deilig.

Dette er ikke en krimbok for sarte sjeler. Hvordan var det å skrive frem såpass mange tøffe voldsscener?

– Nja. Jeg tror …

Mostue tar en lang pause før han svarer her.

– Det har vært mange flykapringer opp igjennom hvor det har skjedd grusomme ting. Virkeligheten kan være grusom og nådeløs. Ja, det er brutalt, men samtidig håper jeg at det ikke er spekulativt. Alle mine bøker, også fantasybøkene, forsøker jeg å legge så tett opp til virkeligheten. Når jeg er i denne situasjonen så tenker jeg hva kan skje, og hvordan? Jeg har skrevet scener i denne boken og kjent på å selv ha en klump i halsen.

Hør Himmelen skal gråte blod her.

En rekke av Sigbjørn Mostues bøker er tilgjengelige i Storytel – se dem her.

%d bloggere like this: