Aktuelt Boktips

8 feministiske lydbøker til kvinnedagen

«Jeg vil be om at vi begynner å drømme om og planlegge en annerledes verden. En mer rettferdig verden. En verden med lykkeligere menn og lykkeligere kvinner som er sannere mot seg selv.», sier forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie.

Vi har her samlet et knippe lydbøker for å markere Den internasjonale kvinnedagen.

Drama med Hilde
av Vigdis Hjorth

Lest av forfatteren

Vigdis Hjorth var en av de få offentlige feministene, selv når feminismen hadde sin motbølge på begynnelsen av 80-tallet og slutten av 90-tallet. Vi anbefaler hele hennes forfatterskap. Ikke fordi heltinnene hennes er sterke og usårbare, men heller det motsatte. Fordi de er preget av det samfunnet de er en del av og strever med å tilpasse seg, kanskje mer enn de fleste. Vigdis Hjorth har utviklet det til en spesialitet å sette fingeren på smertepunkter i dagens samfunn. Kvinnene hun skriver om havner i trøbbel med elskere, barn, jobber, familier og leieboere. De finner seg sjelden til rette.

I gjennombruddsromanen hennes Drama med Hilde, lest inn av forfatteren selv, møter vi den unge dramalæreren og småbarnsmoren Hilde som forsøker å perfeksjonere sin egen kvinnelighet. Det går ikke så bra som hun håper.

Jane Eyre
av Charlotte Brontë

Lest av Marika Enstad

Jane Eyre regnes som en av våre første feministiske romanheltinner.  Hun er ikke den vakreste jenta, men hun sier alltid sin ærlige mening og lar seg ikke kue av 1800-tallets normer til hvordan kvinner skal føye seg. Så kan man si hva man vil om hennes smak i menn, men det er en fryd å høre henne snakke til sin nye sjef Herr Rochester på en måte han ikke er vant til. Han er en både tiltrekkende og frastøtende kjærlighetsinteresse, høy, mørk og rufsete med en tvilsom hemmelighet på loftet. Han trenger å bli reddet av en heltinne som Jane.

Denne boken er klok og vilt underholdende, slik bare storslåtte romantiske britiske romaner kan være. Guilty pleasure og feministisk nybrottsarbeid i ett. Jane Eyre blir også satt opp på Nationaltheatret denne våren.

Et eget rom
av Virginia Woolf

Lest av Charlotte Grundt

Denne lille boken regnes som et feministisk nøkkelverk. Med Virginia Woolfs humor og fortellertalent er den både en lett og gnistrende intelligent. Essayet er basert på en forelesning om hvordan historien og samfunnet er lagt opp for å holde kvinner utenfor en offentlig litterær samtale. Kvinner ble stengt ute fra universitetsbibliotekene og oppfordret seg til å gifte seg og bli mødre, mens menn fikk fordype seg i intellektuelle spørsmål og hadde penger og frihet til å utvikle seg selv og definere litteraturen som et hovedsaklig mannlig område.

Hva om Shakespeare hadde hatt en søster med de samme talentene som broren sin? Hvordan hadde det gått med henne? spør Virginia Woolf. Her oppfordrer hun kvinner til å finne økonomisk frihet og et stille sted hvor de kan skrive, til ikke å la seg styre av sosiale normer eller forestillinger om hva litteratur skal være, men å skrive om det som opptar dem.

Nattafortellinger for rebelske jenter
av Elena Favilli og Francesca Cavallo

Lest av Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne

— Det er viktig at jenter forstår hindringene som ligger foran dem. Det er like viktig at de vet at disse hindringene ikke er uoverstigelige, skriver forfatterne i forordet til denne boka.

I Nattafortellinger for rebelske jenter har de samlet 100 fortellinger om kvinner fra hele verden som gjennom historien har trosset forventninger og barrierer for å bli gode på sine felt og definere livene sine selv. Her er det ingen prinsesser som trenger å bli reddet, men heller historier om sterke, ekte og handlingskraftige kvinner, som Coco Chanel, Frida Kahlo, Michelle Obama og Ada Lovelace. En bok for små jenter med sterk vilje.

The Golden Notebook
av Doris Lessing

Lest av Juliet Stevenson (Engelsk)

Doris Lessing var ikke en dame som likte å bli satt i bås, heller ikke som feminist. I 2007 fikk hun likevel nobelprisen som «den kvinnelige erfaringens epiker, som med skepsis, hete og visjonær kraft har tatt en splittet sivilisasjon til gransking», uttalte Svenska Akademien. Hennes roman The Golden Notebook fra 1962 blir ansett som ikke mindre enn et postmoderne feministisk mesterverk og inspirasjon for 60- og 70-tallets bølge av feminister. Dette til tross for at den fikk totalslakt ta den først ble publisert.

Boken handler om forfatteren og alenemoren Anna Wulf som skriver dagbok gjennom et mentalt sammenbrudd mens hennes forhold til menn og samfunnet rundt henne går i oppløsning. Her er en roman som har forandret og inspirert mange. Blant dem er samtidsforfattere som britiske Rachel Cusk og danske Olga Ravn.

We Should All Be Feminists
av Chimamande Ngozi Adichie

Lest av forfatteren (Engelsk)

Hva betyr det å være feminist i dag? Chiamande Ngozi Adichie omtales som en av Afrikas unge lovende forfatterstjerner. I dette sterke personlige essayet, basert på en TED-talk fra 2013, argumenterer hun for hvorfor verden trenger feminister. Forfatteren forsøker å formulere en definisjon av hva feminisme er og bør være i vår tid. Adichie ser med humor og kritisk blikk på hvordan hun har blitt forskjellsbehandlet siden hun var liten jente og hvordan forskjellsbehandlingen av menn og kvinner i dag påvirker henne og menneskene rundt henne.

«Jeg vil be om at vi begynner å drømme om og planlegge en annerledes verden. En mer rettferdig verden. En verden med lykkeligere menn og lykkeligere kvinner som er sannere mot seg selv.», sier Adichie.

Oh, Kulturmannen
av Ellisiv Lindkvist

Lest av forfatteren

Denne lille pamfletten nådde et nordisk publikum og ble diskutert i både norsk og dansk presse da den kom ut for et par år siden. På kvinnedagen slippes den på lydbok for første gang, lest inn av forfatteren selv. Oh, Kulturmannen er et feministisk kampskrift gitt ut etter flere års debatt om enkelte menns makt materielt, seksuelt og verbalt i kulturfeltet. Fortsatt høyaktuell.

– Noe så sjeldent som hard, vakker, trist, morsom og kjønnsdiskuterende poesi, skrev Jeppe Krogsgaard Christensen i Berlingske Tidende.

Amtmandens døtre
av Camilla Collett

Lest av Gerd Jørgensen

Tenk at det var Camilla Collett som i 1854 gav ut Norges første samfunnskritiske roman. Det sier noe om hvor viktig det må ha vært for henne å si noe om det samfunnet hun var en del av. Amtmandens døtre handler om huslæreren Georg Cold og den yngste av døtrene til amtmannen Sophie Ramm. De blir forelsket i hverandre, men gifter seg ikke. Collett kritiserer sin tids fornuftsekteskap og forventningen som ble stilt til kvinner om at de ikke skulle vise de romantiske følelsene sine.

Når kvinner må være passive blir livene deres bestemt av tilfeldighetene, mente Camilla Collett. Vigdis Hjorth og Mona Høvring er to av våre samtidige forfattere som henter inspirasjon fra Collett.

%d bloggere like this: